Sex, og familiedrama er det første inntrykket du får av denne filmen.
Det er på midten av 90-tallet, og Jamie (Jake Gyllenhaal) er pikenes Jens utrusted med ADHD og sjarm. Han har meningsløs sex, og er en svært entusiastisk medisin-selger for firmaet Pfizer.
Maggie Murdock (Anne Hathaway) er en kunstnerisk jente som prøver å skjule det faktum at hun lider av Parkinsons syndrom, en nervesykdom som forårsaker skjelving og dårlige ledd. Jamie og Maggie møtes, begge er i 20-årene og er ikke ute etter noe annet enn meningsløs sex. Filmen utvikler seg, og ingenting går slik noen hadde trodd. Men som i navnet på filmen, finner man ut at kjærlighet er en medisin i seg selv.
Handlingen er kronologisk, realistisk, og lett å følge med på, så dette er en film de fleste kan se uten noe stress. At kjærligheten er det viktigste for at to mennesker kan være sammen blir tatt opp, men også fiendtlig forhold mellom forretningsmenn er et tema. Regissør Edward Zwick som er kjent for sine krigsfilmer, har overgått seg selv med dette komiske og romantiske dramaet.
Jake Gyllenhaal og Anne Hathaway spiller rollene sine fantastisk bra, og det er lett å leve seg inn når de to er sammen på lerretet.
Av meg får denne filmen et terningkast 5. Den var ikke kjedlig på noe punkt, og det er viktig når du skal se en film som varer i nesten 2 timer. Det som satte den rett bak hjørnet til ”perfekt”, var at den ikke hadde med så mange detaljer mellom Jamie og Maggie.
Mange sexscener og kommentarer i filmen gjør at filmen passer for folk over 15 år. Allikevel god, romantisk underholdning.
Alt i alt en storslått film, med kommentarer du definitivt vil huske i lang tid.